torsdag 20. november 2008

Vår reise sammen

torsdag 20. november 2008

Tiden med deg, kjære, har vært som en reise jorden rundt. Vi har reist gjennom vekslende klima, møtt pilegrimer, landeveisrøvere og hverdagsmennesker. Kilimanjaro har vi besteget opptil flere ganger, i isende vind og tett snødrev, og bestandig har vi kommet hele ned igjen, selv om det ikke er mange sherpaene som har delt reisen vår. I de varme lagunene på Island har vi ligget nakne. Avslappet i hverandres nærvær. Det har alltid vært så fint sånn; vi slapper av hos hverandre. Ja, noen ganger må vi ha denne varmen for å få puste. Nærheten. Huden.

Vi har byttet på å være alfa i hundespann over Alaska i førti grader minus. Dratt hverandre framover etter tur. Latt den andre hvile. Vi har kjørt Route 66 med en avdanket Caravelle. Gjemt oss bak blendingsgardinene som du sydde med egne hender. En fantastisk tur forresten. Jeg tror vi kunne vunnet prisen ”Ledd mest i VW”, men den finnes vel ikke. På en måte har vi fått prisen likevel. (Dessuten hadde vi helt sikkert ligget godt an til en del andre VW-priser også, når jeg tenker meg om.) På kryss og tvers har vi kjørt. Lett oss fram etter våre egne signaler og etter satelitter.

Da vi ble sammen sa de at vi ville få en strabasiøs reise, og jammen har vi løpt noen mil foran oksene i Pamplona. Av og til har vi fått noen horn i siden også, men med pleie og omsorg har sårene forsvunnet. Det er rart hvor helende kjærlighet kan være. Jeg har danset for deg bak glass i Red Light District. Boret de blå øynene mine inn i dine, utfordret deg i all min synd. Du har svart på måter jeg liker, sendt utfordringer tilbake og vært alt det jeg ønsket av deg og sannelig mer til. Ja, en del mer til faktisk.

Det har hendt at du har vært reiseklar før meg, at bagen var pakket før billettene var bestilt. Og dessuten har passet mitt utløpt. Men du har ventet på meg. For bestandig har vi reist sammen. Men jeg tenker, likevel har det vært to forskjellige reiser. Og det må jo være et godt mål – å kunne reise hver for seg – sammen.


PS! Kjære, jeg kunne selvfølgelig sagt at vi hadde vært i himmelen og tilbake, for det har vi jammen, men det hadde jo bare blitt en klisjè. Vel, poenget er i hvert fall at jeg elsker deg og er glad for det vi har sammen.

10 kommentarer:

Sokken sa...

Nydelig skrevet.
Og dere er vakre sammen. Enkelte ting bare hører sammen, dere er en av de.

Neglecta sa...

Takk for det, Sokken. *rødmer kledelig*

Gneis sa...

Jeg føyer meg til Sokken, med et : Nydelig:)

Neglecta sa...

Hei Gneis! (hm, nesten hei sveis det jo...)

Så hyggelig at du stakk innom da! Og ikke minst at du la igjen kommentar. Tusen takk! =o)

~SerendipityCat~ sa...

Fantastisk fint!

Neglecta sa...

SCat; Tusen takk for ros! =o)

glimtvis sa...

så heldige dere er da! :)
beit meg jo selvsagt merke i hundespann og alaska, jeg da ;)

Neglecta sa...

Hei Glimtvis og velkommen hit!

Ja, vi er heldige. Selv om det selvfølgelig (som det framgår av teksten også) går opp og ned her i gården som hos de fleste andre. Det hører med og er jo en del av utfordringen med forhold. =o)

Hundespann i Alaska. Har du kjørt, eller er det annen grunn til at du bet deg merke i det? Vi er begge to frysepinner så det holder, så for vår del tror jeg det hadde blitt en meget kort tur... Men det passet fint å bruke som bilde på hvordan man må hjelpe hverandre innimellom, ta sin turn av ansvaret for at den andres dager skal være ok osv.

Takk for kommentar!

glimtvis sa...

Har ikke kjørt, ei heller hatt annen befatning på området - er bare uendelig fascinert av is og sne. Også tenkte jeg at hadde du hatt erfaring på det, så skulle jeg jaggu benytta sjansen til å "intervjue" deg!

Men et godt bilde, så absolutt! heldigvis er ingenting statisk, in a weird way :)

Og takk for velkommen!

Neglecta sa...

Is og snø kan være flott, så lenge det ikke er kaldt, hehe. Da var det jo synd å skuffe deg med min mindre akrobatiske merittliste, men du kan gjerne intervjue meg om andre ting. *glis*

Legg inn en kommentar

 
◄Design by Pocket Distributed by Deluxe Templates