mandag 24. august 2009

Sa Mor

mandag 24. august 2009

 

På min siste tur til biblioteket fikk jeg hendene mine i en liten, merkelig bok i hylla for lyrikk. Den er skrevet av en Hal Sirowitz, men oversatt til norsk av Erlend Loe og utgitt på Cappelen i 1997. Originalen heter “Mother said” - “Sa Mor”.

SaMor

Jeg vet ikke om jeg kan si det på annen måte enn at boka har bodd i meg siden. Vemmet meg, forundret meg, gjort meg usigelig trist på en gutts vegne, men samtidig faktisk fått meg til å dra på smilebåndet. Jeg tror jeg lar Erlend Loes egne ord på permen si det hele:

“Jeg kom over denne diktsamlingen ved en tilfeldighet i New York  1996, og fant raskt ut at den var for god til bare å bli lest av amerikanere. Sa Mor er noe av det mest tragikomiske jeg har lest. I begynnelsen lo jeg høyt og lenge av diktene. Men etter hvert har latteren satt seg mer og mer fast i halsen. Sirowitz beskriver en mor som overlesser sin sønn med de mest absurde formaninger. Hennes beskytterinstinkt har ingen grenser. Sa Mor er både morsom og dypt ubehagelig. Kjærlighet og omtanke er bra. Men det kan bli for mye.

Sirowitz ventet til foreldrene var døde med å gi ut denne diktsamlingen. Når man leser den forstår man hvorfor.”

 

Som leser kan man ane omtrent hvor gammel forfatteren var da han fikk de forskjellige formaningene, fra tidlig barndom til ungdom og voksen. Vel, det virker hverken som noen god oppvekst eller kjærlige familieforhold:

 

AVKUTTET ARM

Ikke stikk armen ut av vinduet,

sa Mor. En annen bil kan komme snikende

bakfra og kutte den av. Da blir faren

din nødt til å stoppe, legge den avkuttede

delen i bagasjerommet og kjøre deg til

sykehuset.

Det er ikke slik at du kan settes sammen

like enkelt som teleskopet ditt.

En doktor blir nødt til å sy armen på igjen.

Du vil ikke kunne gå med korte ermer.

Du vil ikke like at noen ser stingene.

 

BYTTE AV FORELDRE

Vi vet at du ikke liker oss,

sa Mor, & at du heller ville

hatt andre foreldre, f.eks. Goldbergs,

som bor på den andre siden av gaten. Du syns

vi er ondskapsfulle fordi vi tvinger deg til

å gå tidlig til sengs. Men hvis

en annen familie vil ha deg, vil vi være

glade for å bli kvitt deg.

Men etter noen dager, ville du få lyst til å komme tilbake.

Ingen er som dine egne foreldre. Og du er ikke

akkurat et varp selv. Du rer ikke opp sengen din.

Du skitner til hele huset. Men jeg er

en for snill person til å fortelle naboene

hva som er galt med deg. Jeg sier det bare til deg.


Innimellom får vi vite litt om hans søken etter kjærlighet, både hos samme og motsatt kjønn, og hans flukt til rus. Ingen av delene er vanskelig å forstå i grunn.

 

Vanskelig

Det er heller ikke vanskelig å tenke seg at forholdet mellom mor og sønn forble vrient jo eldre de ble begge to. Hun virker (fremdeles) bitter og lite fornøyd med sin sønn:

 

HUNDEHJERNE

Bare fordi hunden min hopper opp og kysser deg

hver gang du kommer hit, sa hun, så betyr ikke det at

hun vet hva hun gjør.

Hun har antagelig lært det av meg,

hun har sett meg kysse deg & tror at

det er det riktige å gjøre, men hun så meg

gjøre det før jeg visste at

du var en tosk & hun klarer ikke å oppfatte forskjellen.

 

I 1998 kom oppfølgeren ut på norsk, med det nesten selvfølgelige navnet “Sa terapeuten min”. Her finner vi også igjen noen av morens formaninger, krydret med terapeutens tolkning av hans problemer og hans vanskeligheter med å finne kjærlighet.

Både som mor og menneske får man seg noen tankevekkere i disse bøkene, og jeg vil helt sikkert tenke meg om både en og to ganger før jeg kommer med egne formaninger heretter. 

 

Erlend Loe finner du også på Twitter, som @erlendloe

9 kommentarer:

Elisabeth sa...

Dette var sterk lesing. Skremmende i hvor sterk grad vi som foreldre er med på å forme våre barn!

Helt enig med deg, kommer til å tenke meg om neste gang jeg kommer med egne formaninger.

Neglecta sa...

Absolutt sterke dikt. Jeg ville helst skrive av alle, men da ville jeg snytt dere kraftig for en god (?) bokopplevelse - dessuten er det ikke lov, hehe.

Man har sannelig litt av et ansvar som foreldre, men jeg håper og tror det er flere av typen som elsker sine barn betingelsesløst enn det er av denne typen slitne og bitre foreldre.

Takk for kommentar.

Hilde-Gunn sa...

Så bra! Jeg har jo hørt om begge bøkene, men ikke fått med meg innholdet før nå. Og diktsamlinger passer bra for travle, moderne mennesker også. Tror nok jeg må kjøpe, ellers blir det bot på biblioteket - disse bøkene høres ut som de trenger ettertanke og kan leses flere ganger!

Neglecta sa...

Heisann Hilde-Gunn!

Jeg hadde ikke hørt om dem, men sprer nå det glade vanvidds budskap. =o) Absolutt passer diktsamlinger for travle, moderne mennesker - disse to er dessuten så små at de passer i veska og kan leses innimellom ved små stans i hverdagen. Jeg kvier meg for å måtte levere dem igjen, for ja, de kan absolutt leses mange ganger! Takk for kommentar!

Hellig Lykke sa...

Oi, jeg har hverken hørt om dem eller lest dem. Det tror jeg at jeg vil.
Kanskje jeg skal skrive dikt om da min far sa: "Du har lekt Kirsten Giftekniv og det er egentlig din skyld at jeg er sammen med din aller beste venninne"
Eller ikke..... ;-) (forøvrig en far jeg ikke har kontakt med og forøvrig en episode og utsagt jeg ser på som tragikomisk)
Foreldre er rare..... vi også-for våre egne barn.
Jeg bare håper vi klarer å holde oss innenfor grenser som barna våre godtar og ser tilbake på som alt fra "mmm, greit" - til - "ja, fantastisk"
Jeg må lese den :-)

mykstart sa...

Har fått med meg boka, og Hr Loe som oversetter, men ikkje fått med meg noe særlig av innholdet før nå. Ser absolutt ut tilå være spennende ja. Og gurimalla alt man kan ta seg selv i å si til sine barn noen ganger.. noe automatisk innspilte lekser fra sin egen barndom. Prøver å ha et bevisst forholde til det.. men klarer jeg det alltid? mm....

Fru Storlien sa...

Den leste jeg da jeg kom, men siden jeg da var en barnløs og uansvarlig slask ser jeg at den kanskje har mer for seg nå. takk for påminnlsen!

Fru Storlien sa...

Svarte da, det skulle ikke være da jeg kom, men da DEN kom...

Neglecta sa...

Hellig Lykke; Ja, det tror jeg du bør. =o) Dessuten tror jeg diktene dine kunne vært artige å lese, hehe, jeg har også en far som er ute av livet mitt og skjønner greia. Jeg er enig med deg i at målet må være å ha unger som kan tenke tilbake å ikke ha noe spesielt å sette fingeren på. Ingen lett oppgave alltid. Håper det går bedre med deg!

MykStart; Nei, klarer vi det alltid? Det er mye som er innlært gjennom generasjoner, men jeg mener hver nye generasjon har et ansvar for å ta opp til revidering en del av det. Om noen hundre år bør det være håp... =o)

Fru Storlien; *fnis* Det første alternativet ditt hørtes jo veldig spennende ut! Men ja, den gir nok mer når man har barn selv og kan identifisere (gud forby) seg med foreldrerollen i boka.

Legg inn en kommentar

 
◄Design by Pocket Distributed by Deluxe Templates