torsdag 10. september 2009

Å grave sin egen grav

torsdag 10. september 2009
Etterpå holdt han rundt henne bakfra. Omsluttet henne med armene som fremdeles var fuktige av svette. Pustet i nakken hennes. Fylte lungene med lukten av henne. Hun lå med øynene halvveis lukket. Kroppen tung av tilfredshet.

   - Du har en lukkethet som gjør meg usikker på deg, sa han lavt og fulgte det underste silkehåret med leppene.
   - Javel.
   - Skjønner du hva jeg mener? Jeg klarer ikke bestemme meg for om det irriterer meg eller tiltrekker meg.
   - Åpenbart det siste. Hun kjente hvordan håret på brystkassa hans stakk henne på skulderbladene og flyttet seg nesten umerkbart unna. Hun mer hørte enn merket at han smilte.
   - De trenger for så vidt ikke være motsetninger, de to, irritasjon og tiltrekning, det er vel du et godt eksempel på? Jeg tror det irriterer meg at du ikke åpner deg for meg, men samtidig tiltrekker det meg fordi det gjør deg litt mystisk. Utilnærmelig, om du skjønner. Men det blir bra sex av det. Kombinasjonen pirrer meg.
   - Jaha. Hun la armene sine i kors over brystene, så de ikke lenger rørte ved tentaklene hans.
   - Fortell meg om hverdagene dine.
   - Du er ikke en del av dem.
   - Jeg vet det. Det er derfor jeg ber deg fortelle.
   - Nei.
   - Nei, hva? Nei, det er ikke derfor jeg ber deg fortelle? Eller nei, du vil ikke fortelle?
   - Jeg ser ikke hva mine hverdager har med oss å gjøre. Hun skjøv hoftene framover for ikke å kjenne det slappe lemmet hans mot rumpeballene.
   - Ser du! Det er jo akkurat dette jeg prater om! Du slipper meg ikke innpå deg i det hele tatt.
   - Du har akkurat vært inni meg. Er ikke det nært nok?
   - Vet du hva jeg tror?
   - Nei, og jeg er, for å si det rett ut, ikke særlig interessert i hva du tror. Hun vred seg ut av grepet hans, svingte bena utfor kanten og satte seg opp. Ryggen rak mot ham. Nakken steil. Avvisende.
   - Jeg tror du er livredd. Ja. Det er det jeg tror. Jeg tror du er redd for å knytte deg til noen, eller meg, i dette tilfellet. At du er livredd for at noen virkelig skal se deg!
   - Som jeg akkurat sa; jeg er ikke særlig interessert i hva du tror. Hun strakte seg etter den hvite sommerkjolen og dro den raskt over hodet idet hun reiste seg.
   - At du kler på deg, beviser ikke det relevansen i det jeg sier?
   - Det er sikkert relevant for deg. Grunnlaget ditt for å tro noe som helst om meg, er vel egentlig ganske tynt og jeg er ikke interessert i meningene dine.
   - Du er redd for at jeg skal se at du innerst inne er sårbar og følsom, er du ikke? Eller er det de mørke sidene dine du ønsker å skjule? Jeg har sett dem, vet du. Jeg har hatt tannmerker i skulderen i dager etter møtene våre. Tror du ikke jeg vet at du syder av aggresjon og tilbakeholdt frustrasjon under det kjølige og velstelte? Tror du ikke jeg ser deg? Han satt i sengen nå. Håret var bustet på siden. Øynene både harde og triste på en gang. Hun snudde seg bort. Kjente den eldgamle trassen velte rundt i magen, slå knute på seg og bli velkjent isblokk. Hun trakk undertøyet over anklene og raskt oppover, fant skoene der hun hadde sparket dem av seg ved salongen. Kjente hvordan isen bredte seg utover, oppover og nedover, til den nådde hjertet og stivnet vannet ved vippene. Hun bøyde seg fram mot speilet, førte leppestiften mot munnen, og da hun var fornøyd med resultatet, snudde hun seg;
 
   - Det var hyggelig så lenge det varte. Tennene var små isbreer mot plommefargede lepper. – Vet du hva jeg tror? Jeg tror du er livredd for ikke å bli sett. Redd for at noen bare vil ha kroppen din og ikke det bløtkokte hjertet ditt med på kjøpet. Vel, noen ganger er en spade bare en spade. Det burde du legge deg på minne.

5 kommentarer:

2barnsMamman sa...

Lykkelig over å ha oppdaget en herlig blogg. Forfatter er det du er :)

Takk!

Hellig Lykke sa...

wow.... den var tøff.....
hoppet vekk for å ikke bli truffet av piskesnerten :-)
Du skriver fantastisk....
Klem

Neglecta sa...

2barnsMamman; Hei og velkommen til meg - det er alltid så koselig å "se" nye ansikter! =o) Wow, such a huuuge word... Tusen takk for ros!

Hellig Lykke; Glad du ikke ble truffet. =o) Man trenger noen piskesnerter innimellom også - det jevner ut for klisset ellers, hehe. Ydmyk og rørt takk for ordene dine! *klem*

tornerose78 sa...

åå, begynt å lese igjen, og dette er det første jeg leser. Du er så flink! Jeg digger skrivingen din.. og vettu, du inspirerer meg til å lage egne tekster:-)

Neglecta sa...

Heisann Tornerose, så koselig å se deg her igjen! =o) Jeg blir varm om hjertet over å høre at jeg inspirerer deg og gleder meg til å lese tekstene dine når du finner det for godt å blogge dem. Skynd deg, skynd deg! Tusen takk for ros!

Legg inn en kommentar

 
◄Design by Pocket Distributed by Deluxe Templates