onsdag 29. oktober 2008

Hvor er Helvete?

onsdag 29. oktober 2008
Dette har vært en grådig dag. En sånn dag som suger livsnerva ut av en. Dagen med stor D som gjør at en bare ønsker at det skal falle en container ned fra oven og sende deg tilbake til start. Som så ofte før ransaker man hele den rynkete hjernen for å finne løsninger og positive solglimt, men D-dagene, da finner man ingen. ”Gratulerer, du har nå fått carte-blanche til å gjøre ingenting. Eller om du vil – stange hodet så mange ganger i murveggen at pusset løsner. Som sagt, frie hender.” På dette stadiet orker man ikke annet enn å ta bølgen med øyelokkene. Hvis man har krefter nok. Og jeg må si, at mens verden har gått i hundene rundt meg – og i meg – i dag, har jeg flere ganger tenkt: Hvor er Helvete? Hvor i svarte svingende er egentlig Helvete?

Nei, jeg tenker ikke på stedet Helvete i Gausdal, for det passer over hodet ikke inn i sammenhengen, selv om det jo visst finnes. Jeg tenker mer på det ordet som brukes i bibelsk betydning og i langt-fra-bibelsk betydning. Det skal være det motsatte av Himmel har jeg forstått. Selv tror jeg disse vidløftige termene er nokså reelle her nede på jordoverflata hvor vi vanlig dødelige bor. Det trenger ikke være så overdramatisert som enkelte billedillustrasjoner viser, med både små og store djevler hoppende rundt med høygafler (eller hva det nå er) mens temperaturen nærmer seg 666 grader celsius. Riktignok defineres Helvete som et sted eller tilstand av smertefull lidelse, og der tror jeg faktisk en del av oss befinner seg et par ganger i løpet av livet. Det kan jo være både fysisk, psykisk eller materielt - eller i hvert fall det jeg ser for meg - en negativ presserende tilstand eller situasjon man ikke kommer seg ut av eller finner noen løsning på i overskuelig framtid. Man blir fanget i sitt eget Helvete på et vis.

Noen mener jo også at Helvete er et sted mennesker blir sendt for å rense sjelen, mens de plages inntil de angrer sine synder. Jeg må innrømme det, jeg vet sannelig ikke hvilken, eller skulle det vært hvilke, synd(er) jeg skal angre på, og da er man vel ille ute? Jeg vet ikke om det går an sette seg ydmyk ned på knærne, folde hender og tenke at man ikke vet, men likevel si høyt: jeg angrer. Hører du? JEG ANGRER!!!

3 kommentarer:

joakim sa...

Helvete ligger på vestbredden, i følge en teologstudent jeg jobber sammen med. Vi diskuterte det faktisk her for ikke så lenge siden:P

a sa...

Dæven døtte for ett innlegg da du!
Djevelsk bra skrevet om jeg får si det.

Forøvrig; Ett helvete er ett helvete, samme hvor det er.
Og de burde høre.

Neglecta sa...

Heisann Joakim!

Spørsmålet er da: Sitter teologene på det rette svaret?

Hei på A også =o)

Jo jo, takk for det. Sånn følelsesmessig tror jeg også at det er det samme hvor man er, så lenge innsiden - eller utsiden - kjennes helvetes vond ut. Ja, de BURDE høre, men gjør de det? Nja, skeptisk...

Takk for kommentarer begge to!

Legg inn en kommentar

 
◄Design by Pocket Distributed by Deluxe Templates