onsdag 15. oktober 2008

Når vi sover

onsdag 15. oktober 2008
Hva skjer egentlig når vi sover? Ja, altså, da tenker jeg ikke på det som hender rundt oss de timene vi snorker oss igjennom – jeg tenker på hva som skjer inni oss. Spørsmålet har meldt seg etter å ha betraktet mine kjære på morgenkvisten. Særlig i helgene er det moro å iaktta små og store soveansikter som kommer tumlende ned trappa etter en god natts søvn. Varme, myke kropper i bløte pysjamaser, med bustehår og smale øyne som glipper mot lyset i stua. Drømmestøvet glitrer i øyevippene og vitner om at mine kjære har vært borte fra meg hele natten. Men hvor har de vært? Hva har de opplevd?

Jeg tenker at sjelen og kroppen må være to forskjellige deler av oss, og at natten er sjelens tid. I alt hverdagsmaset dytter vi den til side så den må vike for den fysiske delen av oss, mens den bare venter på at nattestillheten skal senke seg. Da lever den. Mon tro om den reiser til andre tidsaldere, har en annen familie og et helt annet levesett? Eller kanskje har den vært på besøk hos Gud og englene – hvis de finnes der ute. (I det minste får nok barna slippe inn, som ikke bærer med seg sekken med skitne drømmer og friske fraspark.) Kanskje gjør sjelen alle de hyggelige og morsomme tingene som vi i hverdagene våre drømmer om å gjøre? Ja, muligens er det derfor nyoppvåknede mennesker ser ut som om magien har rusket i håret deres og brutalt kastet dem tilbake til det fysiske livet. I hvert fall er det bemerkelsesverdig at vi bruker rundt en halv time på komme til oss selv, huske hvem og hva vi er, hvor vi bor og innfinne oss med hvilket liv vi har, før vi kan la dagen begynne. Drømmestøvet og magien er vasket bort – og erindringen om hvor vi har vært likeså.

6-8 timer hver eneste natt livet igjennom (litt under 3000 timer i året) gjør vi dette som ingen egentlig vet hva er, og enda så funderer vi ikke noe større over det! Vi bare legger oss ned om kvelden og seiler av sted i noen timer, før vi igjen våkner til hverdagene våre…

Drøm søtt!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Jeg tør ikke engang å tenke på hvor jeg havner når jeg sover. Det høres så fint ut når du skriver "drømmestøv i øyevippene"....Jeg kan våkne med pandaøyne, fordi jeg ikke gadd å fjerne mascaren og det ser IKKE ut som drømmestøv altså! Hehe.

Jeg liker å se filosoferingene dine igjen. Du er savnet.

Neglecta sa...

Hehe, det er ikke like litteraturisk (?) vennlig å skrive mascarastøv... Dessuten, folk man er glad i er vakre uansett om det er drømmestøv eller pandaøyne! =o)

Legg inn en kommentar

 
◄Design by Pocket Distributed by Deluxe Templates