torsdag 6. november 2008

Hva er det med kvinnfolka?

torsdag 6. november 2008
Ugla. Dragen. Sjefen. Spetakkelet. Jo da, det mangler ikke på trivelige klengenavn på den feminine parten i et forhold. De fleste damene tror vel gjerne at det er ironisk ment og at gutta sier dette for å barske seg for kompisene. Forbrødring på høyt plan liksom. Jeg er sannelig ikke like sikker…

Når gutta legger på etter en telefonsamtale og sier: ”Det var bare Dragen” får jeg følelsen av de gruer seg til å reise hjem. Som vanlig har de helt sikkert gjort noe som har satt i gang fyrkjelen til den ildsprutende. For det skal visst ikke mye til… La meg nevne noen eksempler: Dolokket står oppe. Skapdørene er ikke lukket. Det er brødsmuler på benken. Tanta til svigermor har hatt bursdag og han har ikke hjulpet til med gavekjøp. Han har tatt på ungene klær som ikke matcher i det hele tatt. Ut å spille ball med kompisene nå igjen – han gjorde jo det for tre uker siden også. Han har vasket en hvit genser med det mørke tøyet. Kaviartuba er klemt på midten. Tippekampen er da den samme om den ses hjemme eller på puben? Er det han som har gravd i smørboksen og tørket smulene på kanten? Har han tenkt til å gå med den skjorta når dere skal ut med vennene dine? Ja, i det hele tatt, alt som skal gjøres, burde vært gjort og alt som er gjort på en annen måte enn du gjør det. Hadde stekepannene vært lettere å svinge over hodet, tror jeg nokså mange menn hadde gjort lurt i å ta på hjelm før de entret sitt hyggelige hjem.

Dette får meg til å undres – hva søren er det med kvinnfolka? Hvorfor i alle dager er de sammen med menn de irriterer seg grønne over? Jeg vil anta at hverdagene til begge parter hadde vært meget bedre uten denne evinnelige hakkinga. At forholdet ville hatt helt andre forutsetninger for å overleve. For når det har gått noen år, kommer jo disse uttalelsene til stadighet: ”Tror du dette er et hotell eller?” ”Jeg er for pokker ikke mora di!”Kan du ikke klare noen ting på egenhånd?”

Kvinner har klare ønsker. Vi ønsker oss gjerne uavhengige, barske typer som vet hva de vil og hva de liker. Handy? Ja, takk. Etter en viss tid med disse uglene er de det stikk motsatte. Fratatt det meste av verdighet og selvtillit. De har blitt hjelpeløse og usikre. Næmmen, en sånn mann ville jo ikke jeg ha – svooosj – ut med deg! Hvor er neste barske mann klar for en nedbrytingsprosess?

Nei, jeg sier bare: Takk deg sjæl!

12 kommentarer:

Anonym sa...

haha, sikkert mange som kjenner seg igjen her;)

Kanskje løsningen for enkelte, eller alle, er at menn og kvinner fortsetter å leve i hvert sitt hus, men at de kan komme og besøke hverandre i ny og ne slik at man ikke rekker å ergre seg over hverandre før besøkstiden/helgen er over, og man kan dra hjem igjen til seg og sitt?

For da kan man være for hverandre og lengte etter den andre istedet for å hate vedkommende for i det hele tatt å krysse deres veier...

Heter det langdistanse-forhold?

Solskygge sa...

Enkelte kvinner kommer aldri til å bli fornøyde. Sånn er det bare. Jeg vet ikke hva de forventer seg, men at de klarer å holde på mennene sine ved å drive på slik, skjønner jeg bare ikke.

I noen tilfeller er det sikkert bare på ert at disse staute karene omtaler sin fru for Dragen e.l, fordi at for enkelte menn blir det for "pusete" å si at det var "min kjære". Tenk om gutta ler!
Kanskje....

Men vi har jammen meg mange kjipe kallenavn sånn all over. Trist i grunn at det skal være slik.

Og de kvinnene som er unødvendige skrike-bitches til mannen sin for bagateller...de har ikke min respekt.

Neglecta sa...

Liljefot; Den løsningen er ikke så dum, og faktisk er det flere og flere som benytter seg av den. Trenger jo ikke være langdistanse heller, for man kan jo investere i tomannsbolig for eksempel. =o)

Sokken; Man kan saktens lure - hvorfor i alle dager finner mannfolka seg i det? Er det fordi det har blitt en kjensgjerning at det er sånn vi er? *grøsse*

Jeg har i grunn ikke så voldsomt respekt hverken for kvinnfolka som hakker eller mannfolka som lar seg hakke på...

Solskygge sa...

Nei, når menn blir suseladder er de ikke menn lenger.

Neglecta sa...

Amen!

Anonym sa...

Wow Neglecta. Der eide du meg. Jeg var så sikker på at dette kom til å bli en skikkelig irriterende "rødstrømpe-mannen-er-djevelens-verk-post" og så er vi altså totalt enige.

Men hvilken mann er det som lar seg nedbryte på den måten da? Og er ikke "ugla", "dragen" og de andre klengenavnene egentlig bare humor likevel? Min bror kaller samboeren sin for Flua, og hun ser ikke ut som en.

Neglecta sa...

Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.

Neglecta sa...

Hei Alf Ivar!

Jeg er ikke så veldig glad i rødstrømpene jeg altså, så sånne innlegg slipper du her inne. =o)

Ooh, m-a-n-g-e menn lar seg nedbryte på den måten! Akkurat hvilke er det kanskje vrient å svare på, men de har vel kanskje det til felles at de bare ønsker å gjøre kjerringa til lags da, antar jeg, unngå bråk, mer mas osv, og tror at det er måten å gjøre det på.

Klengenavnene kan nok være humor jo, i mange tilfeller tror jeg også det. Men er det ikke også klengenavn med en viss sannhet? Altså mer knyttet til oppførsel enn utseendet. Hehe, jeg vet ikke i hvilken kategori jeg skal plassere "Flua"... Hvorfor har hun fått det navnet forresten? *nysgjerrig*

Anonym sa...

Frua. R -> L. Tror jeg :o)

Neglecta sa...

Aha, selvfølgelig. *klasker handa i panna* =o) Takk for at du tilfredsstilte nysgjerrigheten min, hehe.

Anonym sa...

Jeg får ødelegge den gode kommentarfelt-stemningen, jeg da. Istedet for å spørre: "Hva er det med kvinnfolka?" så lurer jeg heller på: "Hva er det med folk i forhold?"

Du spør hvorfor kvinner vil være sammen med menn de herser slik med, men hvorfor iallfall verden fortsetter menn å være sammen med damer de er redd for?

Og hvorfor i all verden er man sammen med noen man tydeligvis ikke trives sammen med? Er vi - menn og kvinner - så redd for å være alene at vi fortsetter å være sammen med drager, bitcher, idioter og kontrollfreaker bare fordi man MÅ være sammen med noen?

Et forhold er bygget på respekt, gjensidig respekt. Å kalle sin kjære for Dragen er respektløst, å hakke på sin kjære dagen lang er også respektløst. Dersom ingen i et forhold behandler den andre med respekt, er det egentlig et forhold?

Men dette ble kanskje for rød-strømpe for deg å hevde at dette ikke er et kvinneproblem, men snarere et kjønnsuavhengig forholdsproblem?

Neglecta sa...

Hei Tiqui og velkommen hit!

Dette ødela ikke kommentarstemninga synes jeg, tvert i mot. =o) (Alltid like moro når noen engasjerer seg!) Som jeg svarer i en annen kommentar også - hvorfor finner mannfolka seg i det? Og svaret på det tror jeg er skremmende nærme det du foreslår, altså at mange er så redde for å være alene at de finner seg i hva enn det skulle være - for å sette det litt på spissen.

Absolutt er dette et kjønnsnøytralt spørsmål, som kjent har jo alle saker flere sider og definitivt mange konsekvenser.

Og når det gjelder rødstrømpene, så skal de jo ha all ære for sitt engasjement, det ligger bare ikke i min natur å bifalle måtene ting blir gjort på der i gården. Og da dreier deg seg IKKE om lik lønn for likt arbeid osv.

Tusen takk for kommentaren din! =o)

Legg inn en kommentar

 
◄Design by Pocket Distributed by Deluxe Templates