fredag 19. desember 2008

The bathtub

fredag 19. desember 2008
Hun hadde ledd da han spurte. Denne stilbevisste og overordentlige fyren, som aldri hadde et hårstrå eller støvfnugg på de ekslusive klærne sine, var stadig innom butikken for produktinformasjon. Arkitekt var han visst. Hadde tegnet sitt eget hus som nå var under oppføring. Han spurte alltid etter det beste, det nyeste, men likte også det tradisjonelle grove, finlinjede. Og badet var viktig, det var de begge enige om. Hun, selvfølgelig, fordi hun var i bransjen og omga seg med det hele dagen. Han, fordi det var det første stedet han var innom når han våknet og det siste før han sovnet. (Og fordi han var ytterst renslig, tenkte hun i sitt stille sinn.) Hun hadde allerede bestilt skifer for et svimlende beløp for ham fra en av de bedre leverandørene, minimalistisk innredning i hardtre og en så stor steamdusj at hun uten videre forklaring forsto at badet måtte være enormt. Han hadde til og med snakket om to stoler han skulle ha der inne og hvordan omkledningsrommet i tilknytning til badet skulle se ut. Ja, de hadde egentlig snakket og ledd mye når han var innom.

Denne dagen kom han i lunsjen for å kikke på badekar. Han badet ikke selv, men han syntes visst at det store badet fortjente et flott badekar (ja, forstå det den som kan). Hun hadde lett nederst i skuffen etter en av de flotte, glansede designkatalogene fordi han ville ha noe spesielt og fordi hun visste han var en som våget å skille seg ut. Han hadde bestemt seg på sekundet da han oppdaget det; Det var et gjennomsiktig badekar i glass, hvilende på 6 spanter som igjen hvilte på en sokkel av teak. Sitt nedsenkede legeme kunne man plassere på en bølgeformet stol, av samme treverk. Prisen hadde vært uoverkommelig for henne og de fleste andre, men den skjenket han ikke tanke, han hadde bestemt seg. Hun hadde sukket og sagt at hun skulle gitt mye for å få ligge i det badekaret, hun elsket å bade. Hun hadde avrundet det med en trillende latter. Han hadde kontant lagt katalogen på disken, møtt øynene hennes med hans faste, og sagt at det måtte hun gjerne. Det ville jo ikke bli brukt av ham, så om noen kunne bruke det, ville det bare være hyggelig. Om hun ville komme å bade hos ham? Det var altså da hun hadde ledd. Varm i kinnene over en flørt hun egentlig ikke tiltrodde ham. Usikker på om det hadde vært spor av alvor i spørsmålet hans.

I de ni ukene som hadde gått før badekaret ankom lageret deres, hadde hun stadig fundert på om hun hadde kunnet gjøre noe sånt. Å bade hos noen andre. En som i tillegg egentlig var ukjent for henne. Hun trodde ikke det. Selv om badekaret i seg selv var fristende nok. Man var omgitt av folk hele tiden, og de stundene hun hadde i badet var så privat. Hennes eget fristed. Neste gang han kom innom var det for å se på utvalget deres av baderomstilbehør. Han fortalte at badet var ferdig, at badekaret endelig var på plass og at det bare var småjusteringer igjen i enkelte andre rom. I en bisetning fanget han øynene hennes og sa; ”Jeg mente det jeg sa sist. Det jeg spurte om. Den eneste betingelsen er at jeg får være i rommet. Jeg skal ikke røre deg eller forulempe deg på noe vis. Bare nyte synet av en vakker kvinne i mitt eget, nye badekar.” I stillheten som oppsto hadde han dyttet forretningskortet sitt inn den klamme hånden hennes. Han var allerede på vei ut da hun fikk summet seg og kikket på kortet. Bak hadde han skrevet med versaler; ”FREDAG KL 20? SKOGVEIEN 3. TA SJANSEN DA VEL.” Så hadde han ment det. Hun kjente kinnene brenne og resten av arbeidsdagen husket hun ikke stort av. De to siste nettene sov hun ikke stort, vurderte fram og tilbake dette som hun definitivt burde avslått med en eneste gang. Noe hun ikke ville diskutere med venninnene engang. I tilfelle hun likevel dro. Tanken på at han skulle se den nakne kroppen hennes gjennom glasset pirret henne mer enn hun likte tanken på, men på en annen side så burde jo noen bruke det flotte badekaret! Men ville hun like at hennes siste private sfære ble invadert?

Fredag ti minutter før åtte sto hun i snøen utenfor garasjen hans. Over henne tronet det store huset med alle sine vinduer og pussige vinkler. Det lyste lunt og hjemmekoselig i de gardinløse vinduene. Brått snudde hun og gikk nedover gaten igjen. Småløp. Redd for at han kanskje hadde sett henne. Lenger nede stoppet hun igjen. Lente ryggen mot en kald garasjeport og inhalerte tørr luft. Søren heller, hvorfor ikke? Hun smilte og gikk oppover igjen. Stoppet ikke før fingeren hennes nådde ringeklokka. Nå var det uansett for sent å snu, tenkte hun, lettet og bekymret. Han var bare smil da han åpnet. I blå hettegenser og uformell bomullsbukse med sidelommer. Hun angret ikke, ble bare kakaovarm inni seg da hun tok steget inn og plasserte støvlettene på skohylla av børstet aluminium.

De pratet litt om huset og han viste henne rundt, før han sa at hun gjerne måtte ta turen inn på badet og gjøre seg kjent. Hun svelget hjertet som hoppet høyt i brystet hennes, men smilte og gikk dit han anviste. I omkledningsrommet fant hun en badekåpe i passende størrelse og tok den raskt på da klærne var av. Hun åpnet spent den frostede glassdøren inn til badet, og ble stående og ta inn rommet. For et syn! For et usannsynlig vakkert rom han hadde satt sammen! De dimmede spottene og alle kubbelysene gjorde det innbydende og romantisk, og sannelig hadde han ikke satt et glass rødvin til henne på en høy krakk ved badekaret. Mannen var forutseende og omtenksom, tenkte hun og smilte fornøyd, mens tærne kroet seg mot de lune skiferplatene. Hun tvinnet raskt opp det lange håret før hun sank sukkende av fryd ned i varme, velduftende og skumfylte badevannet.

Etter noen avslappende minutter hørte hun glassdøren gå sakte opp og lukke seg igjen. Varm i kinnene av vanndamp og vin så hun ham i øyekroken da han satte seg i den ene av de to stolene noen meter unna henne. I den mørkeste kroken. Lett i bevegelsene. Stille. Utstrålingen hans egget henne og tyngden i underlivet tiltok nå som hun visste at han observerte den nakne kroppen hennes. Oppmuntret av den tunge pusten hans grep hun tak i natursvampen som duppet i såpeskummet og dro den under vann. Klemte den sammen og lot den gli fra låret, oppover magen og over brystene. Hun kjente at de knoppet seg av behandlingen og hvordan det sendte ilinger dit hvor det våte allerede var vått. Hun fortsatte, vasket seg omhyggelig med svampen, drakk en slurk med vin (som hun med vilje sølte litt av). Hun lot den gli ned mellom bena og presset den mot det mest følsomme, hvor det pulserte i harde slag. Da hun i øyekroken så hurtige armbevegelser og tidvis merket fravær av pust, fortsatte hun vaskingen der nede. Hardere. Raskere. Til hun ikke engang enset at han var i rommet. Til alt var varm og våt nytelse og bølgen dro henne med seg.

Da svampen spratt opp til overflaten, drakk hun den siste slurken av vinen. Satte glasset skjelvende ned på krakken, dukket hodet under vannet og lot seg flyte noen sekunder før hun reiste seg opp. I mellomtiden hadde han forlatt henne og rommet. I stolen der han hadde sittet lå det et rødt håndkle med mørkere flekker. Hun smilte. Det var et fantastisk badekar, ingen tvil om det! Hun kledde seg og gikk prøvende ut i stuen uten å se ham. I gangen fant hun en rød rose på støvlettene og en lapp hvor det sto; ”Neste fredag, samme tid?” Ingen overveielser var nødvendig denne gangen. Men det trengte han ikke vite før neste fredag.

3 kommentarer:

Sokken sa...

Jeg elsker tekstene dine, Neglecta. :)

~SerendipityCat~ sa...

Herlig tekst!

Neglecta sa...

Takk takk, begge to! =o) Dere er sånn juuulesnille, det liker jeg.

Legg inn en kommentar

 
◄Design by Pocket Distributed by Deluxe Templates