Minstemann Vampyr har begynt å spå. Neida, ikke pr telefon, men med sånne hjemmebrettede spå’er som vi lagde da vi var små. I alle størrelser. Noen med farger og noen med regnestykker. Det er på grensen til en smule plagsomt å hele tiden måtte si en farge, et tall og nok et tall, men han skal ha all honnør for oppfinnsomheten når det gjelder budskapet inni brettene. Noen vil kanskje si at han har vært litt for oppfinnsom:
- Si en farge, mamma!
- Grønn.
- Si et tall!
- Sju.
- Si et tall til!
- Hm, tre.
*Bretter ut fliken med stor spenning*
- ”Jeg har meg” står det der.
- Eeh, hæh? Og vil du si meg hva det betyr?
- Nei, det vet jeg ikke. Bare fantasi.
- Ehm, ja vel, det var da enda godt.
No asking, no telling. Det går da vel enda noen år?
- Si en farge, mamma!
- Grønn.
- Si et tall!
- Sju.
- Si et tall til!
- Hm, tre.
*Bretter ut fliken med stor spenning*
- ”Jeg har meg” står det der.
- Eeh, hæh? Og vil du si meg hva det betyr?
- Nei, det vet jeg ikke. Bare fantasi.
- Ehm, ja vel, det var da enda godt.
No asking, no telling. Det går da vel enda noen år?
8 kommentarer:
Morsomt :-)
Hehe, ja det kan _du_ si det! *glis*
hehe, den var fin :)
Hehe - den var festlig! ...og jeg tror jeg hadde klødd i stemmebåndet etter å ha fått en nærmere forklaring. Men samtidig ikke...
Mammaen; Det blir stadig noen fine her i huset. =o)
Astrid; Ja, gjør man ikke det? Men samtidig ikke, sier jeg også, hehe.
Haha, unger er herlige og.. riktig så uforståelige noen ganger :p
*ler* den var bra :-) Hadde han flere gode spådommer?
Ingen av de andre spådommene var ekstraordinære, men litt mer normale for barn på den alderen: "Du er snill" Du er pen" osv. Absolutt hyggelig å bli spådd!
Legg inn en kommentar