søndag 25. januar 2009

Skjulte spor

søndag 25. januar 2009
Det var rart å gå i snøværet med vått hår under lua og sommerfugler dansende i magen. Nesten en liten kollisjon mellom årstidene. Det var rart å være så varm i kinnene enda det var så kaldt ute. Rart å kjenne de kalde snøfnuggene smelte på den tynne huden og når hun kikket nedover neseryggen, kunne hun se perfekte, runde dråper på fregnene. Hvis hun kikket ned og til siden kunne hun se at håret hadde fanget en lang kjede med krystaller som funklet under lyset fra gatelyktene. Sommerfuglene danset fremdeles. En glad dans med noen plutselig flakkende bevegelser av nervøsitet. Hun visste ikke lenger om hun var klam på hendene eller om det bare var fuktighet fra vantene der hun nynnet seg fram i snøen. Tidvis snudde hun hele kroppen raskt rundt for å se på sporene sine. Jevne, litt korte steg hadde formet et fint mønster i det hvite landskapet, som et slags bevis på hva hun var i ferd med å gjøre. Hun kunne tatt det som en advarsel, sånn som vennene hennes stadig hadde advart henne; at hvis hun gjorde det ville det sette spor i henne for alltid. Og at hun ikke kunne vite hvordan de ville forholde seg til det. Eller, hun kunne velge å se hvordan sporene etter støvlene hennes støttet opp snøen rundt dem. Laget korte, lune vegger. Ja, det ville hun velge. Hun strakk tunge til himmelen og skyndte seg et skritt fram da hun fikk øye på et stort flak som kom virvlende mot henne. Og rakk det. Det smakte kulde. Barndom. Lykke. En anelse sommerfugler.

--

Etterpå lå hun med nesen så vidt over dynekanten i sengen hans. Kjente det myke bomullsstoffet være en lise for sjelen. Og han for kroppen, som var tung av tilfredshet. Døsig, men oppspilt, lot hun øynene gli over ryggmusklene hans da han trakk på seg treningsbukse uten noe under. Kroppen hennes kroet seg av velbehag. Snart ville ingen kunne se at hun noen gang hadde gått hit, snøen ville viske vekk sporene hennes. Skjule nattens forbudte kvantesprang fra hennes sfære til hans. Hun håpet de ville springe igjen.

3 kommentarer:

Blogger sa...

Det var en tankefull og fin tekst! Ble litt usikker på om den historien jeg fikk ut av teksten, er den samme som du tenkte på da du skrev den? Handler det om et brudd der hun ikke klarer å gi slipp på ham, men lar seg utnytte?

Neglecta sa...

Takk for det, Vivi. Tja, jeg vet sannelig ikke, de lever jo sine egne liv disse historiene. =o) Ditt alternativ kan selvfølgelig være det rette. Jeg tenkte nok at de var fra så forskjellige "lag" i samfunnet at vennene hennes ikke ville ha ham inn i gjengen, og at hun også da ble støtt ut, hvis hun gikk til ham. Men likevel likte de hverandre, for kjærlighetens veier er uransakelige, som vi vet. Og i sånne tilfeller hvor man ikke har råd til å bry seg om "gode råd", ja da skal man ta fart og hoppe på sjansen livet byr en. Jeg tror det var første gang hun gikk dit, men de hadde nok møtt hverandre i en eller annen sammenheng før og konstatert en kjemi på tvers av de innbilte grensene. Jada, bable bable bable, hehe.

Men det fine med sånne "halvveise" tekster er jo nettopp at de kan tolkes så forskjellig! Det er moro! =o)

Blogger sa...

Ja det er moro at man kan tolke tekster så forskjellig. Jeg likte forresten din versjon bedre :-) Den er litt mer spennende og romantisk :-) Min var heller av den tragiske sorten...

Legg inn en kommentar

 
◄Design by Pocket Distributed by Deluxe Templates