Kveldens undringer

I perioder henger tankene mine seg opp på rare knagger. De husker sånne bitte små forunderlige episoder, biter av informasjon som har vært, undrer seg over detaljer folk aldri bryr seg med og vimser rundt seg selv. Som om man har blitt kastet ned på denne underlige kloden for en time eller to og har fått i oppdrag å studere menneskene. Nesten litt som ”Kometkameratene” på barne-tv (som for øvrig er artige fyrer). Kanskje er jeg en kometkamerat. Jeg antar at de også tror de er normale når de ser seg i speilet. At de er som alle de andre som beveger seg her på skorpa. De aller fleste av oss har vel hatt følelsen av å være annerledes. Og det er vi jo også. Egentlig. Selv har jeg av og til tenkt at jeg muligens er utviklingshemmet, fysisk og kanskje psykisk. Ville noen fortalt det direkte til meg om jeg var det? ”Kjære deg, du er jo ’annerledes’ enn oss andre, det vet du vel?” Eller ville det vært overlatt til meg å oppdage det selv? Oppdager man det selv? Hva regnes som normalt? Når er man ’annerledes’?

Andre ganger har jeg hatt følelsen av å være så liten som Teskjekjerringa. Ikke bare sånn på liksom altså, men sånn virkelig. At ting brått har blitt så stort rundt meg at jeg bare er liten som en teskje. Til mitt forsvar har ikke det vart over tid, men bare korte øyeblikk. Øyeblikk av plutselig universell innsikt kanskje? Det at vi er så ørsmå i alt det store som omgir oss langt ut i den beksvarte evigheten, eller som i hvert fall ser beksvart ut herfra som det er opplyst av naturlige og unaturlige fossefall i rør.

Dessuten, hvem er det egentlig som bestemmer hva som er verdien på ting. Altså Ting. Ikke mennesker. Ikke for det, jeg lurer jo på det også. Men som for eksempel hva som er mest verdt av en Kvikk Lunsj eller Melkesjokolade. For hvem? Koster det egentlig mye mer å produsere en sjokolade med ren sjokolademasse enn en sjokolade med sjokolade og kjeks? På toget kan man få kjøpt Kvikk Lunsj til 15 kroner og Melkesjokolade til 22 kroner. Hvem er det som bestemmer alt?! Og hvorfor kan ikke jeg bare bestemme meg for å slutte å fundere over alle disse tåpelige sakene? Jeg tror jeg tar resten av kvelden fri…