Sinnets sykluser

Jeg banker, men du lukker ikke opp.
Forsøker å tvinge meg inn gjennom den
lille dørsprekken, som en desperat dørselger.
Jeg er utestengt. Ensom. Alene.
Til du igjen har døren på gløtt for meg.
For hvor lenge?

Det nærmer seg vinter. Det er kaldt
å stå ute. Både inni og utenpå.
Så kaldt at det verker, men etter en
stund gjør kulden meg nummen.
Utilgjengelig. Ufølsom.
Kroppens beskyttelsesmekanisme.

Våren. Jeg lengter etter den. Lengter
etter frøene. Etter kronbladene dine
som åpner seg og inviterer meg til
å se deres skjønnhet. De tar pusten
fra meg. Du er vakker og fargerik!
Og du tør å leve. Tør å være! Blendende.

Lyset om sommeren. Følelsen av at
det er evig. Ingen ting tar slutt.
Du er bare fri. Fri og varm. Sommeren
fyller kroppen med tyngde og lykke.
Latter. Stille vann. Alt man kan få
hvis man tør å åpne opp.

Uendelighet. Kjærlighet.

Men syklusen slutter aldri.
Kaldt og varmt. Åpent og stengt.
Slipp meg inn! Jeg vil ikke fryse mer.