fredag 22. mai 2009

Tullingen og jeg

fredag 22. mai 2009
Da jeg var liten hadde jeg en egen hang til å lese og høre på voksensaker. Etter at jeg hadde stavet meg igjennom André Bjerkes ”Morovers” gikk jeg rett over på Morgan Kane og legeromaner. Bestemor hadde en bok om samliv (illustrert sådan) som hun gjemte da jeg kom på besøk. Jo mindre barnevennlig, jo mer besatt var jeg. Likedan var det med mammas gamle kassett ”Frem fra glemselen”. Jeg spilte den om og om igjen, grein så snørr og tårer rant hver eneste gang, den fungerte også fint som barnevakt fordi jeg satt helt stille til noen slo av.

Det var særlig sangene En drankers hytte, Burobengen, Ved Idas grav, I en sal på hospitalet og Fant-Sonja som fascinerte meg, men den plagede Tullingen og jeg, vi ble nærmest bestevenner og hjertet mitt blødde for ham.

Jeg skulle så gjerne sagt at denne sangen over hodet ikke lenger er aktuell. At ”nu går alt så meget bedre”. At menneskene har utviklet seg masse på de viktige områdene siden den ble skrevet. Jeg skulle gjerne sagt at det er helt unødvendig å opprette Mobbebloggen eller skrive Den store mobbeboka, men dessverre er det tvert i mot. Likevel, det er fine ting som skjer – folk er i ferd med å ta bladet fra munnen og fortelle om sine vonde opplevelser – kanskje kan det være til hjelp for neste generasjon som er på hver side av mobbingen og for lærere og andre voksne som har et utstrakt ansvar for å ta tak i det som skjer.


TULLINGEN

Hvor skogstien bøyer mot elvebakken ned
der lå en liten stue i aftensolens fred.
De siste stråler spiller på dens tjærebrune vegg,
inn av vinduet dufter det av bjerk og av hegg.

Der har sorg savn hatt så mangt et alvorstak,
men aldri er det kjempet så hårdt som i dag.
Den onde barnefarsott kom fra byen også dit,
nu strider deres kjære gutt den siste store strid.

Det var en liten klosset og underlig en
så ærlig og trofast og så puslet og sen,
blant guttene i skolen var han alle til narr
dess mer han vokste hjertet fast hos mor og hos far.

I lekser og lek bar det like galt av sted,
og alltid lød det Tullingen kan ikke være med,
og Tullingen sto stille og tenkte på mor
og gjemte i sitt hjerte de grusomme ord.

De visste jo ikke de tankeløse små
hvor brennende og dype sår et sådant ord kan få.
De så ei hvor han lengtet å komme dem nær
å få sin del i barnets lek hvor de var ham kjær.

Akk, for hans siste tanke de sto i flokk og rad
og de var i hans sinn da han den siste bønn ba.
Med møye og smerte han hvisket det frem
gud, la den onde sykdom ikke komme til dem.

Nu bøyer mor seg over sin lette, bleke gutt
hun kysser han ennu en gang for snart så er det slutt.
Men gruer du da ikke for dødens mørke port?
Å neida, mor, 'en to-tre tak, så er det verste gjort.
Nu er det også over - et smil på leppen ler,
nu slipper de å kalle meg for Tullingen mer...


Dersom du ikke har tid til å høre på Tullingen akkurat nå, så anbefaler jeg deg å ta turen innom igjen og klikken på lenken.

9 kommentarer:

Curly sa...

For en utrooolig sørgelig sang - av flere grunner - den minner meg veldig om min ekssvigermor. Som det i og for seg ikke gjør noe at jeg ikke har mer.

Tusen takk for omtale av bloggen og boken :)

Neglecta sa...

Teksten er grusom, men sangen er nydelig sorgfull. Jeg elsker fremdeles skillingsvisene som er like hjerteskjærende den dag i dag.

Blogg, bok og engasjementet ditt fortjener omtale, Curly, du tar verden med storm! =o)

fru storlien sa...

Skillingsviser er fantastiske! Vi spilte Frem fra glemselen jevnt og trutt på videregående, og skrev alle russesangene på melodier fra de mest kjente.Spesielt vellykket ble I et rom i drengestugu sitter atten røde russ.....

Neglecta sa...

Velkommen hit, fru Storlien! =o) Jeg skulle gjerne hørt resten av teksten på den, hehe. Jeg antar det kan skje mye med atten russ i ei drengestugu. ;o)

Lise VIola sa...

om tilfeldigvis over bloggen din her, og jeg elsker også gode gammle skillingsviser :) Jeg har teksten på både en drankers hytte (den er helt spesiell for meg...) burobengen (som jeg kansje har ett litt annet syn på enn deg? :P ), ved idas grav (det er den der "och ved stranden finnes kors på idags grav" du mener ja?), i en sal på hospitalet OG fant sonja (kan jeg forsjovidt utenatt :P hehe) .. vet det ikke er bare bare å finne sånne tekster, så tenkte jeg skulle si ifra at om du har leita men ikke funnet tekster på de, så kan jeg hjelpe, om du vil det? :)
Klem fra Lise Viola :)

Neglecta sa...

Velkommen til meg, Lise Viola. =o)

Ja, det er den samme sangen jeg mener. Jeg har tekstene og hadde tenkt å legge dem ut i innlegget, men så dreide det hele litt over i mobbing i steden, så jeg lot dem bli hvor de var. Fine tekstene og fine sangene, jeg blir aldri lei. Tusen takk for at du ville hjelpe og kom gjerne innom ved en annen anledning!

Anonym sa...

Heisann.
En gammel venn av meg etterlyste teksten på Tullingen og den fant jeg her hos deg.
Men linken til Youtube er død, noen som har en annen link eller som kan sende en MP3 fil?

Neglecta sa...

Hei Anonym!

Så hyggelig at du fant det du lette etter - disse gamle tekstene er hjerteskjærende vakre. Takk for at du gjorde meg oppmerksom på at linken ikke fungerte, jeg har nå fjernet den. Håper du i mellomtiden har funnet sangen på annet vis, som du sikkert har forstått er det lenge mellom hver gang jeg er her inne for tiden. =o)

Anonym sa...

Så flott at jeg "fikk" denne på nettet. Jeg var så oppslukt av denne sangen som barn at jeg sang den i søvne i følge mor. Dette er nå snart 80 år siden!"Tullingen" stod i en av lesebøkene i barneskolen. Jeg gikk og nynnet på den i dag, men husket ikke alle versene, så dette var en gave! Tusen takk

Legg inn en kommentar

 
◄Design by Pocket Distributed by Deluxe Templates