torsdag 9. juli 2009

One lost dream and one new

torsdag 9. juli 2009

Eldstemann Vampyr er i sorg. Og litt i villrede. Den store drømmen hans var å oppleve Michael Jackson live. Nå har det kommet enkelte små hindringer i veien, han har mistet drømmen sin og et par desiliter med saltvann. For hva skal vel en vampyr gjøre når han står uten én stor drøm? For alle har vel “Den store drømmen” som de vil ha oppfylt – eller som de kanskje egentlig innerst inne håper ikke blir oppfylt, fordi den da vil bli borte for alltid.

Jo, så får man ransake sjela si og finne en ny. I dag tidlig gikk han iherdig igang med den nyfødte drømmen sin – han skal bli forfatter – han tygget på blyanten, skriblet litt og stirret framfor seg ut i lufta, sånn som store forfattere sikkert gjør. Første kapittel er allerede unnagjort og jeg har en mistanke om at vi kanskje må vente litt med resten. Denne vampyren har nemlig en tendens til å gå veldig hardt ut i starten og bli noget raskt angrepet av melkesyre i de første bakkene. La meg likevel gi dere kapittelet – i tilfelle han blir blant de virkelig store:

(For ordens skyld, han har akkurat avsluttet femte klasse og jeg har skrevet det nøyaktig slik det står på arket.)

GÆRNINGEN

Hjelp Hjelp! Hvordan skjedde dette? Da må vi lengere tilbake. VIL DERE?

Det var en gang for lenge siden. Jeg heter Tobias og har fire venner: Tipp, Bill, Harry og Fasstel. Harry er min beste venn. Faren til Tobias er stressa, han skal på møte. “Tobias!” brøler faren. “Husk å spise!” sier faren. “Bestemoren din kommer i kveld, jeg drar nå” sier faren. Vi bor i Fredrikstad i Norge og faren min jobber i Fredrikstad tiende og har masse penger. Faren min eier en Ferrari og det er han glad for. Moren min døde i en bilulykke, da jeg var 4 år og nå er jeg 14 år. Og så hørte jeg bestemor i døra. Når hun ser meg 17 mai i 17 mai toget fór hun bort til meg og klemmer meg i stykker. Men en ting skal hun ha, hun lager verdens beste kaker. En gang så hun en mann med finnlandshette utenfor vinduet sitt.

Ja, dette kan bli riktig spennende. Tross noe kort kapittel. Men det er nå gjerne sånn at mange bekker små, gjør en stor å, og alle drømmer som går i oppfyllelse har vært nyfødte en gang.

6 kommentarer:

Solskygge sa...

Drømmer er viktig!
Han smeltet meg med sitt første kapittel. Nyh! :)
Flinke ungen!

Hellig Lykke sa...

For en flink forfatter!!! Litt synd at han utelukker deg (moren) fra første kapitell men sånn er det med fantasien... den er grenseløs :-)
God jobb fremover, Shakespeare!!

Confiteor sa...

Naaaaw, nydelig da!!

Neglecta sa...

Solskygge; Han er noe påvirket av spenningssjangeren, ser jeg. Han leser mye, raskt og bare spenningsbøker. Du skal få boka når den kommer ut. ;o)

Hege; Hehe, det kan virke som om morer ikke gjør seg så godt i spennende bøker. Men en liten rolle burde jeg da i det minste kunne fått spilt? Hrmf. Nuvel, kanskje hun gjenoppstår fra de døde. En zombie eller noe kanskje?

Confiteor; Takk takk. =o) Jeg skal hilse det videre.

fru storlien sa...

Forfatteren har meg fanget fra første side! kanskje han leste Amagasinet i vinter eller når det var om alle store kunstnere som mistet en stk foreldre i ung alder?

Neglecta sa...

Du får følge spent med, Fru Storlien, et nytt kapittel er nemlig underveis. =o) Jaså, så det er et "kunstnerfenomen" det altså, skal se han har lest det i all hemmelighet, hehe, for ellers går det mest i kjendisnytt og fotballnyheter for ham i avisene.

Legg inn en kommentar

 
◄Design by Pocket Distributed by Deluxe Templates