fredag 14. august 2009

Eksistensiell vampyrblåbærtur

fredag 14. august 2009

Når sommeren er på hell er det tid for årets blåbærsanking. Den slags tar vi på alvor her i huset. For blåbær er både sunt og godt, og ikke minst så er det en av de absolutt koseligste skogsturene vi tar i løpet av året. Vi har hvert vårt gamle melkespann som det ringler så fint i når bærene triller nedi og som knirker koselig med hanken når vi går. De gamle spannene er obligatoriske.

Det er når man sitter på hver sin tue i den rødgrønne lyngen og hører det suser i tretoppene, ja, det er da man får ro til å tenke store tanker, lete etter sammenhenger og lufte ideer. Sånn er det med tre små vampyrer på blåbærtur:

- Mamma, her var det jammen mye bær! Men hvem er det som har skapt blåbærene? Minstemann Vampyr kikker opp fra tua si med lilla blåbærsaft rundt hele truten, helt opp til nesa.

- Tja, det er jo mange som mener Jorda og naturen er skapt av Gud da.

- Da har han jammen vært flink, synes jeg, som har skapt så mange!

Ja, det man vel ikke si seg uenig i – uansett hvem som har sørget for god avling i år. Ringlingen fortsetter i spannene og sannelig ringler det ikke litt i magen på en av dem også. Bonusvampyren er forsiktig og vil ikke spise noen av bærene sine, likevel har han vært oppi ansiktet med en lilla finger og har en dertilfarget strek høyt oppe på kinnet. Jeg tror unger er ekstra søte på blåbærtur.

- Mamma, tror du at blåbærene kan tenke?

- Hm, det var et godt spørsmål. Hva tror du da?

- Ja, jeg tror de kan tenke. Men hva tenker de når vi plukker dem da?

- Da tror jeg de tenker sånne ting som: “Åh, plukk meg, plukk meg!” “Se så fin jeg er!” “Åh, tenk å få være med deg hjem og bli syltetøy på pannekakene dine!” Eller: “Åh, jeg vil gjerne bli med deg hjem og lande i gode muffins!” “Spis meg med melk og sukker på!” Sånne ting ville i hvert fall jeg tenkt om jeg var et blåbær.

- Ja, det tror jeg også at de tenker.

Igjen ble det stille mellom tuene. Eldstemann Vampyr hadde satt seg rett ned på den grønne shortsebaken i lyngen og jeg tenkte med gru på hvordan han kom til å se ut med tyfusbuksebak. Fra Bonusvampyrtuen hørte jeg et stille:

Ja, jammen har Gud vært flink med blåbærene…

Vampyren med tyfusbak hadde vært ganske stille til nå, men nå ville han (antagelig etter å ha grunnet en stund på temaet) si seg litt uenig:

- Det er ikke Gud som har skapt blåbærene! De har spredd seg hit og vokser på grunn av sola.

Hva, nei dette kunne ikke Bonusvampyren like:

Det er Gud som har skapt dem. Og Jesus! For det er nemlig det samme og Jesus hersker over Gud.

- Næijk, det er ikke samme person da. Og dessuten hersker ikke Jesus over Gud, det er omvendt!

- Det var det jeg mente da!

Her måtte den allvitende mor gripe inn og si at det er jo egentlig det samme hvem som har skapt dem eller hvorfor, det viktigste er er jo at alle disse fine bærene er her så vi kan plukke dem med oss hjem og lage noe godt av dem. Det var alle enige i. Tilsynelatende. I hvert fall fikk jeg med meg tre slitne vampyrer hjem, med lilla fingre, bukser og fjes, og fire liter runde, fine, og blå bær. Vel, samt noen villbringebær og markjordbær. Det resulterte i godt syltetøy, pannekaker og saftige muffins.

Dessuten oppdaget jeg ikke den beste bonusen før dagen etter – nemlig sju tyttebærrøde og hissige myggstikk på en horisontal linje under kneet. Den virkelig bonusen vekker meg en times tid etter jeg har sovnet hver natt. Jeg tror myggen har sprøytet inn tidsinnstilte klødråper. Som en slags hevn for våre tråkk i deres territorium. Men vi vant – vi fikk blåbærene! Hah!

4 kommentarer:

Tante Grønn sa...

For en herlig blåbærtur! Ingen aktiviteter er for enkle for en eksistensiell diskusjon :)
Vampyrene dine høres ut som om de er tenkende og selvstendige og kjempefine!

eekageek sa...

Så utrolig nydelig tur det der må ha vært! Lenge siden jeg har vært på blåbærtur selv, men mimrer med glede når jeg leser dette. Husker selv åssen det var å sitte midt i lynga og ikke bekymre seg for noen ting, og spise halvparten av blåbæra som ble plukket...

Anonym sa...

Blåbær er innmari godt! - Fordi det er syltetøy inni dem! ;)

Neglecta sa...

Tante Grønn; Heldigvis kan man ta de eksistensielle når og hvor som helst. Og takk, ja, de er de fineste vampyrene i verden faktisk! =o) Og ikke er jeg partisk heller, så det så...

Eekageek; Da må du komme deg ut på blåbærtur og gjenoppfriske gamle, gode minner. Sporenstreks!

Gneis; Javisst, de er syltetøy selv før de er syltetøy. Eneste aberet er at de sylter seg selv på fingrene under plukking. =o)

Legg inn en kommentar

 
◄Design by Pocket Distributed by Deluxe Templates