Jeg - en vrengt skilpadde

Mitt ytre er silkemykt, urørt.
Det finnes ikke fingermerker eller skrubbsår.
Hverken kutt- eller slagskader.
Tilsynelatende er jeg en novise.
Som skallet på en skilpadde holder skinnet innenfor helt
og fritt for påvirkninger utenfra.
En bløt kjerne av som beskyttes av dette harde, mørke skallet,
kreert keratin av min egen hud.

Men der andre gjør som de bør, må jeg gjøre omvendt.
Jeg gjemmer skallet på innsiden.
Så ingen kan se.
Så ingen kan nå inn.
Min indre kjerne er blitt et hardt skall.
Det innerste kjøttfulle og sårbare skaper hornskjell
i en evig runddans med virvlende følelser.
De legger seg utenpå det allerede eksisterende.
Bygger seg opp.
Flater ut og gjør ujevnhetene jevne.
Gjør det ugjennomtrengelig.
Stanser all skyts.

Jeg har tre lag.
Bakenfor skallet ligger et bankende hjerte.
En gang varmt, rødmende.
Nå blødende, skamfert, svakt dunkende.
Lukket inne i hornskjell.
Beskyttende.
Eller ødeleggende.

Neglecta