Vampyrmamma vokter moralen

Som jeg tidligere har fortalt, så liker vi å lese her i huset. Denne gangen syntes jeg det var på tide på innføre dem i samfunnets morallære, uskrevne regler og viktig etikk – ”Æsops fabler”. Noe litterær tyngde må de jo få med seg hjemmefra. Etter hver snutt tok vi oss tid til å diskutere hva de trodde den betydde og hvilke sammenhenger de så med dagligdagse episoder og relasjoner. For å ikke holde tilbake mine innerste følelser, så skal jeg innrømme at jeg til tider ble svært imponert over menneskekunnskapen de allerede sitter inne med i så ung vampyralder. (Og nei, det har selvfølgelig ingen ting med å gjøre at jeg er deres kjødelige opphav!) Jeg følte meg flere ganger helt trygg på at disse små vampyrene kommer til å gå igjennom livet med så stor visdom at de Tre Vise Menn ville vært grønne av misunnelse. Ja, kanskje ville de til og med gå inn i historien blant de fremste moralister, på en positiv måte. Helt til vi kom til denne:

”ESELET OG GRESSHOPPENE

Etter å ha hørt gresshoppene spille, var eselet så betatt av musikken deres at han ønsket å kunne spille like fint selv. Da han spurte dem hva det var som fikk dem til å lage så fin musikk, svarte de at de utelukkende levde av dugg. Derfor la eselet seg til det samme kostholdet, men kort etter døde han av sult.

Det som er godt for en, trenger ikke være godt for en annen.”

Her kommer det kjapt fra Eldstemann Vampyr – og la meg si det, han så direkte opplyst ut i gjerningsøyeblikket:

- Åh, denne skjønte jeg med en gang! Det er som når du mener at vi skal spise brokkoli og jeg sier jeg ikke liker det!