onsdag 20. mai 2009

Minstemann Vampyrs kjærlighetsliv

onsdag 20. mai 2009
Dere er så vidt kjent med Minstemann Vampyrs jentebedåring fra tidligere. Jeg trodde det skulle avta litt og at det bare var den første spenningen ved skolestart og nye ansikter som gjorde utslaget. Det viser seg imidlertid at Minstemann Vampyr fremdeles er svært så populær hos det motsatte kjønn, og omvendt.

Da jeg kom for å hente vampyren på skolen sist, kom han stormende ut av klasserommet med en nokså lite guttete caps, rosa sådan, tredd ned på hodet, og capsens eier halsende bak. Det glitret ertekrokent i gutteøynene og jentesmilet gikk nesten rundt. Fram og tilbake løp de i garderoben, helt til hun under et av latteranfallene endelig fikk tak i ham og capsen sin. Det var Katrine, en av de tidligere nevnte skjønnhetene og den første spede forelskelsen.

I neste øyeblikk kom den vakre og mørkhårede Bokorganisatoren bort til meg der jeg sto og ventet på at turtelduene skulle bli ferdige med katt-og-mus-leken, og hadde et par klager hun ville komme med i sakens anledning:

- Vampyren bare erter meg når vi sitter i Ringen. Han flørter så fælt med alle jentene.

Hun sa det med et smil som lyste opp blå øyne under tette, mørke vipper. Så raskt som bare en mor kan tenke når det gjelder ungene og rett-og-galt, vurderte jeg om han burde få refs for erting eller om dette var harmløst fra begge sider. På bakgrunn av smilet hennes antok jeg det siste og svarte:

- Det er sånt gutter gjør mot jenter de liker, det husker jeg godt fra jeg var liten også. Da kiler de og erter litt, bare så de skal få oppmerksomhet.

Jeg hadde tydeligvis valgt riktig svar – Bokorganisatoren skinte som bare mai-sola klarer og lo sin trillende latter.

Vel hjemme pratet vi litt om dette med jenter, gutter og erting. At det går en tynn og fin grense ved hvor man er ufin og hva som er sjarmerende. Nå er det jo sånn at i krig og kjærlighet er alt lov, men likevel er det greit å definere dette med at andres grenser ikke nødvendigvis er vampyrgrenser. Oppgitt kikket han på meg og sukket litt:

- Det er ikke jeg som erter, mamma. Hver gang vi sitter i samlingsstund skal hun sitte ved siden av meg og så henger hun med armene rundt halsen min!
- Hvis du synes det er plagsomt så får du jo sette deg et annet sted da, sa den kloke mor, rik på erfaringer.
- Åå, jenter asså...

På badet (rommet for de store betroelser fra småvampyrene) fortalte han at han av og til kikket på Katrine. Hvis hun samtidig kikket på ham, ja da hevet han øyebrynene raskt et par ganger og smilte pent. (!!)

Kjære vene, jeg synes han er veldig tidlig ute! Min sønn har blitt rene Vampyr Juan og hvor i alle dager har han plukket opp alle disse flørtetriksene?! Jeg kjenner at jeg er litt glad for at vi fremdeles befinner oss på barneskolen. Enn så lenge…

7 kommentarer:

Hellig Lykke sa...

For en sjarmør... Da må jeg fortelle om min minstemann som kom og spurte mamsen om han kunne få lov til å ha en person ved et visst navn i bursdagsfeiring. Hvem er det? Spurte mamsen. Jo det er kjæresten min... Jaja, tenkte mamsen, en "venninne" må jo gå an...
Når det nærmet seg så spurte mamsen om denne jenta skulle komme, men nei det skulle hun ikke, hun var ikke kjæresten hans allikevel. Hva skjedde, spurte mamsen, og minstemann forteller: to jenter kom og spurte han om han likte en av dem og den han sa han likte skulle han være kjæreste med.... og han sa "...." og da var de kjærester. Men noen dager etterpå så nektet hun på at hun hadde sagt det, og de var ikke kjærester.... og da var minstemannen litt lei seg...
Men det varte ikke lenge for nå er han kjæreste med gamlekjæresten og de skal bygge hus bortefor oss :-)
God natt :-)

Neglecta sa...

Hehe, kjærligheten er ingen enkel sak, hverken for barn eller voksne. Husbygging allerede ja, her går det unna i svingene. Skal se du blir bestemor før meg likevel. =o)

Det viser seg at denne Bokorganisatoren for en stund siden også spurte han om de skulle være kjærester. Hun satt utenfor på snøhaugen og han sto og pratet med henne i verandadøren. Jeg spurte hva han hadde svart henne på spørsmålet, og ble vel ikke direkte overrasket over svaret: "Næh, jeg bare gikk jeg..."

Den skal tidlig krøkes den som god mann skal bli...

cina sa...

Så herlig :) Jeg tror jeg har en liten bror som kan bli noe lignende. Han går riktignok ennå i barnehagen, men han er allerede en storsjarmør - men kjæreste vil han ikke ha, for det er æsj.

~SerendipityCat~ sa...

Så søtt :-D

Neglecta sa...

Hei Cina og velkommen hit! Da er det bare å ta den store bien-og-blomsten-samtalen med en gang. Det er nå greit så lenge det er æsj - på en måte - men min livserfaring sier meg at det ikke varer så lenge. =o)

Serendipity; Litt søtt og litt skremmende...

Anonym sa...

Hærlig. Hærlig!! :)

Min 5 åring liker ikke jenter for tiden. De vil bare kysse, og han synes det er mye kulere å sykle! *hehe*

Neglecta sa...

Så godt å se deg her inne, Gneis! =o)

Å sykle er selvfølgelig kulere enn å kysse - foreløpig. Jeg klarte å kombinere disse to da jeg var liten; Mamma oppdaget meg fra kjøkkenvinduet. Da satt jeg på trehjulssykkelen med en kø av gutter bak meg. Den første i køen kom fram og kysset meg, og så stilte han seg bakerst igjen. Jeg hadde i hvert fall system på det, hehe. Ble brått slutt da mor sjøl oppdaget mitt lille eksperiment... Kanskje like greit. *glis*

Legg inn en kommentar

 
◄Design by Pocket Distributed by Deluxe Templates