fredag 12. juni 2009

De døde øynene dine

fredag 12. juni 2009
Jeg kommer ikke til å glemme øynene dine. Irisene dine var gråbrune, fargen nesten lik den sommerkledde haren som sprang foran oss på stien for en tid tilbake. Vagt kan jeg huske dem glitrende av latter, lysende av glede over livet og alt det hadde å by deg på, men for det meste husker jeg øynene dine på slutten. Da du for lengst hadde sluttet å lete etter øyeblikk som gledet deg. Da sola inni deg hadde tatt på seg nattdrakta og gått til sengs. Stivt blikk under like stive øyevipper. Sovende på gulvet eller med hodet hengende ned på brystkassen. Langt inne i din egen verden, ute av stand til å følge med på samtalen som foregikk i vår. Alle de uforståelige ordene som danset om hodet på deg. Egoistisk som jeg er, husker jeg aller best følelsen av knyttnevestor klump i magen hver gang jeg møtte øynene dine og ikke fant deg hjemme. Den vonde følelsen av de ørsmå pupillene som nektet å slippe inn lyset vi ville gi deg. Livet vi ønsket for deg. Maktesløshet. Sinne. Vennskap.

Her forleden sto jeg bak en av ”kollegaene” dine. I løpet av et lite sekund krøllet de døde, stive irisene hans sammen nervene mine og gjenskapte klumpen i magen. Du var ikke bare sånn. Men det er sånn jeg husker deg best. Dessverre.

11 kommentarer:

Anonym sa...

Imponert over hvor godt du skriver! Her kommer jeg gjerne igjen :)

k.

mylians sa...

Oi, så mange følelser gjemt bak de intense ordene. Du skriver fantastisk godt og beskrivende.

Det er alltid godt å gjemme seg litt her inne, og sniklese.

Mylian

Neglecta sa...

Hei "k" og takk for rosende ord! Du er mer enn velkommen tilbake! =o)

Mylians; Gjem deg her inne i skyggene og les så mye du orker. Det er godt å vite at noen leser!

Hellig Lykke sa...

Uff.... kan være en skrekk..... eller følelsen av å huske noe når du egentlig vil huske noe annet .....
Håper du har hatt en fin helg
klem

Tante Grønn sa...

Dette var sterkt og intenst. Og som alltid velskrevet.
Og sier meg enig med Mylians, det er alltid godt å luske rundt her inne hos deg :)

Hellig Lykke sa...

Dette har jeg lest sikkert 10 ganger nå og det forandrer seg hver gang.
Du skriver så godt, jeg misunner deg den magiske evnen.
Når jeg leste det i dag oppdaget jeg en sorg, over noe som er mistet. Ikke skrekk i det hele tatt....
Må lese om noen dager igjen, kanskje det forandrer seg igjen.
Gutta var klar for kvelds kvelden før avreise til cup.... :-)

Neglecta sa...

Hellig Lykke; Ja, det kunne for så vidt vært om flere ting, ser jeg, etter å ha lest det om igjen, hehe. Det var ment å være om å miste venner til rusmisbruk, hvordan de forandrer seg, blir borte. Tusen takk for pene ord, igjen! =o)

Tante Grønn; Det gjør meg varm om hjertet å vite at noen lusker rundt her inne og har glede av det. Her er det åpent hus for luskere av alle slag! Nuvel, nesten alle slag da, hehe.

mykstart sa...

Jeg lusker noen ganger... mens andre ganger slenger jeg opp storgliset og sier HEI! :-) Men fint er det alltid her inne.

Neglecta sa...

Enda flere luskere, så koselig! Aww, you guys! =o)

mylians sa...

Jeg ender stadig opp her igjen for å lese akkurat den biten der, og jeg elsker den. Den minner meg på om at hverdagen min er gjennomførbar, den kan leves igjennom.

Tusen takk for ord som ikke var ment som oppmuntring, men som fungerte som akkurat det.

Neglecta sa...

Tusen takk, Mylians, for den fine kommentaren din. Det er akkurat det som er det så makeløst med ord - de kan tolkes i like mange meninger som det er lesere, de lever sitt eget liv fra øyeblikket de er skrevet. Det gleder meg at din tolkning ga deg det du trengte! =o)

Legg inn en kommentar

 
◄Design by Pocket Distributed by Deluxe Templates