mandag 6. juli 2009

Leirskoleminner

mandag 6. juli 2009

En gang i min søte ungdomstid, var vi på leirskole. Jeg mener å huske at det var i sjuende klasse, men det kan ha vært tidlig i åttende. Jeg husker at vi måtte møte opp på en annen ungdomsskole i byen, der bussen skulle gå fra, at jeg hadde glemt soveposen og at mamma måtte grisekjøre opp alle bakkene og hjem, for å hente den. Jeg husker at jeg den gangen var så sta at jeg og en klassekompis satt nesten sammenhengende i tre timer og stirret hverandre ergerlig i øynene, av den enkle grunn at vi ikke ville unne den andre å vinne den åh så viktige kampen. I dag kan de timene synes noe bortkastet, men i tenårene er det mange nødvendige kamper å kjempe.

For en stund siden kom Vampyrene hjem fra mormorbesøk og hadde med seg et postkort jeg sendte hjem fra den forblåste, norske kyst en gang på åtti-tallet:

Hei, landkrabber!

Vi har det helt supert. Været kunne vel vært bedre, for det var fint på søndag-mandag, men etter det har det snødd & blåst. Maten er ikke den beste jeg har smakt, men vi er ikke her for å spise god mat. Hva er søvn? Det må jeg tenke over.”

Antagelig var jeg meget gjerrig smart allerede den gangen, for det er ikke porto på kortet, jeg kan altså ha vært så snartenkt at jeg la det i en konvolutt, så det skulle komme raskere fram. Eventuelt fikk de det i hånda da jeg kom hjem. Hvem tar vel med seg konvolutter og frimerker på leirskole egentlig? Vel, jeg, antar jeg.

Jeg biter meg merke i at jeg ikke skrev noe om røykinga, å bli ferska av den andre klassens lærer midt på natta – på hans hytteveranda – med lommelyktlys rett i fleisen, heftige diskusjoner med gutta i klassen som overså oss jentene og bare pratet med de fiiine jentene i den andre klassen. Jeg skrev visst heller ikke noe om verdens kuleste type med eyelinermarkerte øyne som lånte bort skinnjakka si, eller om kompisen hans som fikk tannkrem smurt under nesetippen eller om magemusklene som var støle av latterkramper. Jeg husker kanopadling, sur vind, båttur med alt for høye bølger – sånne som dunket setene nesten opp i halsen på en da båten kom opp av bølgedalen igjen – og varme skillingsboller på et lite bakeri. Den gamle sjøulken som drakk sin daglige Bloody Mary på puben vi ikke burde vært på og talte opp den tykke bunken med hundrelapper, har festet seg for alltid i hukommelsen.

I grunn gjemmer det seg mangt bak få linjer i et postkort.

Hva er søvn? Det tror jeg at jeg fremdeles må tenke over.

9 kommentarer:

mylians sa...

Slike minner er koselige å ha =) Man skal ta godt vare på barndommens lek og uskyld :) Den kan nemlig komme godt med på dumme dager som voksne :)

Embla sa...

Å, så koselig - og artig!
Leirskole, ja .. og som du sier, der var mang en viktig kamp å kjempe! :) Fremmelig type, med eyeliner allerede i de tidllige unge år ;) og rampestreker ... skjønt, jeg husker vi var langt mer uskyldige .. e-hem! ..
Fikk noen flir her, takk!
Klem

Neglecta sa...

Det er mange minner som ligger gjemt så langt bak at man aldri tenker over dem, men vips! så trer de fram i bevisstheten, og da er det rart hva en faktisk husker av detaljer.

Mylian; Det er sant det, en kan sikkert nok få bruk for barneminner i voksenhverdagene!

Embla; Hehe, selvfølgelig var dere langt mer uskyldige, jeg ville aldri drømt om noe annet... *lissom lissom* =o)

Fru Storlien sa...

Dette fikkf rem gode minner, og mindre gode minner. SEv ble jeg ikke fersket da jeg smugrøykte, men skulle i ettertid ønske jeg hadde blitt avslørt. Det hadde nok saprt meg or noen utgifter opp gjennom årene.

Tante Grønn sa...

Det er utrolig hvor mange minner en liten ting kan kalle frem! Leirskole i tenårene var bare tull og blodig alvor på en gang.
Og det med søvn tror jeg at jeg også må tenke litt mer over... ;)

Hellig Lykke sa...

Det er jo helt tydelig at skrivekunsten allerede da har vært i emning. :-)
Slike minner er så gode å ha. Vanligvis syns jeg at jeg husker alt for lite av opplevelser i livet, men så hører/leser man en historie eller ser noen bilder og da kommer minnene strømmende.
Det er så vakkert å dykke ned i hukommelsen etter slikt.
Jeg husker best komfe-leiren.... med gutta på moped og presten løpende etter ... hi hi
Klem

Neglecta sa...

Fru Storlien; Så sant, så sant. Hva som har gått av penger til den slags svineri siden åttitallet, tror jeg ikke vi skal ta en opptelling på...

Tante Grønn; Ja, leirskole er uskyldig moro egentlig, men i den perioden er de bagatellene kjempemessige. "Herregud, så han meg virkelig sovende med munnen åpen?! Jeg tror jeg døøør!"

Hege; Hihi, ikke sant? Tenker du ble imponert over det velkomponerte postkortet mitt. *fnis* Jeg husker egentlig dårlig selv og føler mye har gått tapt underveis, men minnene kommer brått på og bolker, synes jeg. Det er artig når det skjer. Jeg var aldri på konfirmasjonsleir jeg, ble konfirmert borgerlig, men jeg husker de andres historier fra kristencampene, hehe.

gneis sa...

Så morsomt! :)

Du er en racer på postkort, skjønner jeg. Knallbra skrevet, allerede den gangen :)

Neglecta sa...

Jeg har dessverre blitt dårlig på postkort med alderen, Gneis. Enda så gøy jeg synes det er å få kort selv. Hihi, jo takk for det. =o)

Legg inn en kommentar

 
◄Design by Pocket Distributed by Deluxe Templates