søndag 30. august 2009

Belønning

søndag 30. august 2009

 

Det finnes dager da hjemmets fire vegger nærmest faller over meg med truende flater. Klemmer meg inn i et hjørne og griper meg rundt halsen med tørre tapetfingre. Får meg til å gispe etter luft. Det er på sånne dager jeg hiver meg rundt, snører sekken og stikker til skogs raskere enn min egen trege skygge.

Sånn som for et par dager siden i duskregnet. Jeg klorte meg opp den første lange bakken med mange puste nytepauser underveis; enslige blåbær på bladløse greiner, vakre edderkoppnett mettet med duggdråper, tåka som lå tungt i skogen nedenfor, gule bjørkeblader som klistret seg til brune, kjære gummistøvler. Natur er vakkert uansett vær!

Vel oppe fant jeg en tømmerstokk å sitte på. Pustet inn den våte lufta og gledet meg over at ingen andre så ut til å ha funnet veien til skogs akkurat den dagen. I sekken fant jeg termosen med te og på tømmerstokken fant jeg et passelig flatt sted til den lille koppen. Fra et fuktig matpapir kunne jeg kjenne alle de gode smakene fra to skiver grovbrød med gulost, som langsomt fikk lysere gule prikker etter regndråpene, og dermed smakte enda bedre. Stillhet. En fugl som sang like ved. To maure som marsjet i takt mot tua.

Da sjelen var full vendte jeg nesa hjemover og på vei ned fikk jeg belønningen for det fysiske strevet – gullgule kantareller lyste mot meg like ved stien og ville være med hjem til middag. Det er en god deal å bytte kjærlighet til naturen med kjærlighet fra naturen. Det skal man huske de dagene veggene står på plassen sin og ikke tvinger en ut også.

 

Kantarell

8 kommentarer:

Tante Grønn sa...

Å, det hørtes ut som en herlig tur! Jeg bor midt i byen, så det blir dårlig med skogsturer når jeg ikke klarer å gå så langt. Men nå ble jeg jo med på din tur :) Skal du lage den fristende kantarellpaien din nå?

Hellig Lykke sa...

Helt på samme side som deg. Det er så deilig å komme seg ut og trekke den gode friske luften laaaangt ned i lungene....
Selv om jeg bor midt ved siden av skog og mark er det ikke ofte jeg kommer meg ut på tur (heller på trening).
Men når jeg klarer å kjøre meg opp på fjellet på hytta, da er det alltid minst en tur om dagen.
Ønsker deg en god søndag og ser frem til en frisk og ny uke på jobb fra i morgen :-)
Klem Hege

Neglecta sa...

Tante Grønn; Du kan få være med på tur nårsomhelst ut i det grønne her! Det ble ikke kantarellpai nei, men den ble godt følge til fersk pasta blant annet. Yummi. Har du forsøkt deg på paien forresten?

Hellig Lykke; Da får du ta et skippertak og lure deg ut i naturen for noen korte øyeblikk av gangen - det trenger jo ikke alltid være lang tur, så lenge man får puste litt i det fri. Vosj vosj, ut med deg! *fnis*

Anonym sa...

Så koselig det var blitt hos deg!!
Likte headeren din veldig godt.

Det hørtes utrolig deilig ut med en tur alene i skogen. Og en belønning for strevet er selvfølgelig ikke å forakte.

Neglecta sa...

Heisann Martemor!

Takk for tilbakemelding. Jeg driver nå og pusler litt med denne templates'en og tror jeg blir ganske fornøyd selv. Men man vet aldri hvor lenge det varer, hehe. Jeg er håpløs.

Alenetur i skogen er god medisin for veldig mye. Jeg anbefaler det på det sterkeste! =o)

Solskygge sa...

Hørtes ut som en god og viktig tur! :)
Og den paien lengter jeg etter. *ler*

:o)

Anne (Moseplassen) sa...

herlig med slike turer som gir så mye tilbake, både opplevelsen der og da, og ting man kan ta med hjem og nyte :)

Neglecta sa...

Solskygge; Alle turer i friskluft er egentlig viktige. Hehe, i mellomtiden får du lage paien selv - oppskriften finner du jo her inne, så du har ingen unnskyldninger! =o)

Anne; Det er sant - det er en tur med positive langtidsvirkninger. Jeg burde gå en tur til å lete etter flere, så jeg kan spre turen over dager og dager!

Legg inn en kommentar

 
◄Design by Pocket Distributed by Deluxe Templates